Syngende menn har fått ny leder |
Innherrred 11. mars 2019
|
Verdal Mannskor hatt sitt årsmøte.
Rune Kristiansen ble valgt til ny leder etter Dagfinn Thorsvik. –Mannskoret har hatt et meget aktivt år med 38 opptredener, og med en god økonomi, opplyser mannskoret i en pressemelding. På møtet ble det diskutert aktiviteter i 2019. –Nye sangere som vil delta på disse, kan bare ta kontakt med et medlem eller bare møte opp på korets øvelser, forteller mannskoret. Dirigenten, Ola Bosnes, avsluttet årsmøtet med å berømme det gode miljøet som er i koret og gleden av å møte opp på øvelsene. |
Årsfest for Verdal Mannskor 2019 |
Innherrred 8. februar 2019
|
Sang var selvsagt viktig på årsfesten, men også hederFlere med både 20 og 40 års tjenestetid. |
Forrige lørdag feiret Verdal Mannskor seg selv med årsfest på Verdal Hotell. Godt oppmøte, trivelige folk og gjester gjorde det hele til et minnerikt arrangement.
En skulle tro at sangen sto i sentrum når så mange sangglade mennesker møtes. Den var selvsagt viktig, men som i alle tidligere år kom Mannskorets Sangorden hedersutmerkelser i sentrum. Arne Holtan, Hans Ludvik Selvik og Lars Reitan ble alle slått til komandører i koret etter 20 års tjeneste. Arnfinn Mikkelborg og Rolf Austad fikk hedersmerke av Norges Korforbund med 40 års tjenstetid. |
Det var god stemning, til tross for tvang, i Stiklestad kirke søndag. |
Innherrred 6. januar 2019
|
Ikke så sårbarBiskop Herborg Oline Finnset kastet glans over festgudstjenesten hvor hun holdt prekenen. På kirkekaffen forklarte hun om økonomiske krav som har ført til sammenslåingen av flere prostier. Hun ser ikke bare negativt på omorganiseringen, for hun mener at prosten får en tydeligere rolle som arbeidsgiver når prostiene blir større, og at store prostier ikke blir så sårbare i forhold til bemanning.
Glad for invitasjonPå kirkekaffen var det også hilsener fra assisterende fylkesmann, Gerd Janne Kristoffersen, fra lederen i Sør-Innherad fellesråd, Lasse Sandø og fra en av søstrene på Maria-klosteret på Tautra. Hun sa at fellesskapet på Tautra var rørt over at biskopen hadde invitert de katolske nonnene med på denne gudstjenesten.
Glad for invitasjonPå kirkekaffen var det også hilsener fra assisterende fylkesmann, Gerd Janne Kristoffersen, fra lederen i Sør-Innherad fellesråd, Lasse Sandø og fra en av søstrene på Maria-klosteret på Tautra. Hun sa at fellesskapet på Tautra var rørt over at biskopen hadde invitert de katolske nonnene med på denne gudstjenesten.
I den fullsatte kirken var det uvanlig flott menighetssang, med god hjelp fra sopranen Runa Hestad Jenssen og Verdal Mannskor.
|
Vakre juletoner på mørk desember-søndag |
Innherrred 12. desember 2018
|
Svartsøndag konserten lever
De har holdt tradisjonen levende i mer enn 50 år. Akkurat når «Svartsøndagskonserten» ble avviklet første gang kan verken dirigent eller veteraner i Verdal mannskor redegjøre for på stående fot. –Men det er en lang tradisjon, ja vi kan vel slå fast at det er den mest tradisjonelle konserten før jul i Verdal, sier dirigent i mannskoret, Ola Ludvik Bosnes. Den mørke søndagen Konserten er et samarbeid mellom Arbeidernes musikkorps og Verdal mannskor. Den fikk navnet «Svartsøndagskonserten» fordi den ble lagt til den siste søndagen før julaften. Navnet henspiller på at det er den mørkeste søndagen i året. –Men ettersom siste søndag før julaften i år er lille julaften, har arrangøren Stiklestad Sokneråd valgt å ha den en uke tidligere. Den blir altså førstkommende søndag, den 16. Rekker finalen Dirigenten poengterer at det er mye tradisjon, men også en del nye ting på gang på årets konsert. Selve tidspunktet er tidligere enn det har vært foregående år. Allerede ved 16-tiden løfter dirigentene armene. Ola Ludvik Bosnes har med seg dirigentkollega for Arbeidernes, Asgeir Skrove. –Ved å starte såpass tidlig rekker folk å komme heim og se på EM-håndballfinalen. Nytt av året blir blant annet åpningsnummeret med kor og korps. Det er julesalmen «Å, kom nå med lovsang» som skal framføres. Kor og korps har også «Davids salme 150» sammen på programmet. |
–Vi skal videre ha et par allsanger, og kjente julesanger. «Deilig er jorden» og «O helga natt» er også fortsatt med, forsikrer mannskordirigenten.Ola Ludvik Bosnes nevner avslutningsvis at Ole Håkon Hallem (korpset) og Arne Landfald (koret) er blant de som har arrangert noe av musikken som framføres.
|
– De fleste menn er snille og greie |
Innherrred 1. november 2018
|
På det nye Krisesenteret får noen av dem en egen avdeling.
For å markere at menn i krise får sin egen avdeling troppet Verdal Mannskor inn i det nye krisesenterbygget tirsdag. De sang både Norges Skaal (For Norge, Kjempers Fødeland) og Verdalssongen.
–De fleste menn er snill og grei, sa daglig leder Inger Lise Svendgård før ordføreren foretok den offisielle åpningen. Nybygget følger de nyeste retningslinjer for slike sentre. Det tas høyde for både voldsutsatte menn og andre som av ulike årsaker trenger skjermet opphold i en periode. At menn nå får denne muligheten er et lovkrav og det bunner i at et økende hjelpebehov rettet mot menn. Tilbudet til menn vil bli helt fysisk adskilt fra resten av bygget. Bedre hverdag
Svendgård fremhever at nybygget vil gi en bedre hverdag for både brukere og ansatte. –For oss er dette en drøm. Det er en stor dag og en gledens dag. Voldsutsatte kvinner og barn og andre brukere vil få et kjempeløft med disse nye lokalene. Bygget gir oss store muligheter til å gjøre en enda bedre jobb, vi vil gi enda flere utsatte hjelp. Endelig skal vi bli det ressurssenteret vi ønsker å være. Det gjør meg så stolt og glad, for jeg vet at krisesenteret betyr veldig mye for veldig mange, sa Svendgård. 40 års historie Krisesenterets historie i Verdal ligner mye av det som skjedde andre steder i Norge. For nærmere 40 år siden var det ikke noe offentlig apparat som stod klart for å hjelpe voldutsatte kvinner. Dersom det skjedde «husbråk», som også kunne innebære vold, ble mannen hanket inn til arresten. Neste dag ble han sluppet ut. Politiet opprettet ikke undesøkelsesaker, slik det er i dag. De som tok ansvar var idealistiske kvinner som ordnet private løsninger. |
Se bildene av publikum og underholdere på 1-årsdagen til Turneteatret i Trøndelag. |
Innherrred 10. september 2018
|
Etter at Det Nordenfieldsche Draugoner Corps sparket i gang bursdagsfeiringen med salutt, entret Bendik Emanuel Sjømæling Nordgaard og The Flying Seagull Project scenen. Dette er en gjeng klovner og underholdere, som jobber frivillig for å underholde i blant annet flyktningleirer. Lørdag var de på Minsaas Plass under markeringen av Turneteatret i Trøndelags 1-årsdag. Nordgaard fikk kommandert en av gjestene på scenen, og dermed måtte 9-åringen Anders Indahl Segtnan bare bli med på showet. Noe som blant annet innebar å spise en rekke servietter.
Kor i sol: Sola skinner for oss i dag, sa teatersjef Nora Evensen, som ønsket velkommen til den åpne dagen.
Rundt 100 gjester møtte opp på Minsaas plass og fikk med seg underholdningen fra utescenen i sommerlig høstvær. I tillegg til The Flying Seagull Project, var det også korsang fra både sør- og norddelen av fylket. Statsbygda mannsangerforening hadde fått i oppdrag om å synge en artig sang. Dermed fremførte koret en sang om hvor artig det er å synge i kor. «Du kan sykle fra Trondheim til Oslo, men det er ikke så artig som du tror, det er artigere å synge i kor», var budskapet fra Statsbygda. Verdal mannskor bydde også på korsang og fikk publikum til å smile da de sang om et sammensatt og sammenslått Trøndelag.
40 forestillinger: Evensen forteller om ett år med 40 forstillinger.
–Vi har bare så vidt begynt å komme oss etter alle forandringer. Vi har flyttet, bygd nytt hus, byttet navn og hatt mange flotte oppgaver å ta fatt på. Vi har hatt 40 forestillinger på huset, men over 200 i hele Trøndelag.
Hun mener det nye teaterhuset vil åpne opp for mange muligheter og ber lokalbefolkningen ikke være redd for å ta i bruk huset.
–Har man en god idé om hva man vil gjøre i huset, så er det bare å ta kontakt, sier hun.
Kor i sol: Sola skinner for oss i dag, sa teatersjef Nora Evensen, som ønsket velkommen til den åpne dagen.
Rundt 100 gjester møtte opp på Minsaas plass og fikk med seg underholdningen fra utescenen i sommerlig høstvær. I tillegg til The Flying Seagull Project, var det også korsang fra både sør- og norddelen av fylket. Statsbygda mannsangerforening hadde fått i oppdrag om å synge en artig sang. Dermed fremførte koret en sang om hvor artig det er å synge i kor. «Du kan sykle fra Trondheim til Oslo, men det er ikke så artig som du tror, det er artigere å synge i kor», var budskapet fra Statsbygda. Verdal mannskor bydde også på korsang og fikk publikum til å smile da de sang om et sammensatt og sammenslått Trøndelag.
40 forestillinger: Evensen forteller om ett år med 40 forstillinger.
–Vi har bare så vidt begynt å komme oss etter alle forandringer. Vi har flyttet, bygd nytt hus, byttet navn og hatt mange flotte oppgaver å ta fatt på. Vi har hatt 40 forestillinger på huset, men over 200 i hele Trøndelag.
Hun mener det nye teaterhuset vil åpne opp for mange muligheter og ber lokalbefolkningen ikke være redd for å ta i bruk huset.
–Har man en god idé om hva man vil gjøre i huset, så er det bare å ta kontakt, sier hun.
En sterk opplevelse i Borggården |
Innherrred 18. mai 2018
|
Vktig framføring av det musikalske verket om Verdalsraset.
Vi blir tatt med tilbake til formiddagen den 18. mai i 1893. Musikken med fuglesang over høyttalerne beskriver vårdagen i Jermstadgrenda i Verdal, hvor små barneføtter sprang og lekte på gårdene, mens foreldrene var opptatt med våronna. Et barnekor på over 60 personer nynner vakkert når selve kjenningsmelodien til oratoriet, «Sol over land», runger ut over Borggården. Etterfulgt av kraftige røster fra Verdal Mannskor, Dalaklang, Sul Sangkor og Ørmelen Blandakor. De som har sett Verdalsoratoriet før, som sist ble fremført i 2013, vil kjenne igjen stemningen som denne sangen gir. De vakre, uskyldige barnestemmene setter en trist følelse i kroppen. «Sol over land vekker liv i minner om dagen vår bygd åpnet raslende grinder inn til dødens gap» De erfarne skuespillerne Hanne Skille Reitan og Tore B. Granås er årets resitatører og forteller historien på bred verdalsdialekt gjennom den lille familien Elleseus, Sofie og datteren Mathilde på ni år. Granås er glimrende når han tar den strenge røsten til Elleseus, som blir forbannet over at både hesten og «slireima» hans er borte. Sistnevnte er det Mathilde som får skylden for, og barnekoret slår til med flott sang igjen når «Skynd dæ å gjøm dæ Mathilde» spilles med et enormt orkester i ryggen. |
Når det går mot kveld blir musikken dystrere. Samtalen mellom Elleseus og Sofie ved kjøkkenbordet lader opp til det som etter hvert skal bli en grufull natt og en sterk opplevelse for de som er publikummere. Gjennom stemmen som Sofie forteller Reitan om grå striper i vannet fra bekken. Hvor merkelig det er at hestene har vært så urolige i dag. På loftet lytter Mathilde nysgjerrig med til samtalen og blir redd. Når det blir natt på Elleseusplassen, kommer et rødt og kraftig lys på scenen i Borggården.
|
Musikken er da så sterk at frysningene iler oppover ryggraden. Dette forsterkes når en kvinne i koret roper ut i redsel «Det går et ras!». I det en ung barnestemme trøkker til med alt hun har og skriker inn i mikrofonen «Kjære mor, ikke la mæ døy!», da er det tøft å sitte som publikummer. Teksten som er skrevet av Hans Rotmo og musikken av dirigent Asgeir Skrove, slår hardt.
Reitan og Granås evner å veksle mellom fortellerstemmer, dra oss som publikummere inn i historien og røre ved oss. Spesielt uroen og sorgen etter raset har gått. Alle familiene som har mistet hjemmene sine, dyrene, eiendelene og verst av alt, barna sine. Når Elleseus ikke finner datteren Mathilde noe sted og Granås roper navnet hennes høyt og skrekkslagent fra scenen, da kommer frysningene på ny. Det er her publikum bør stålsette seg og ta fram tørkepapir. «Sol over land - Mathilde» blir fremført av barnekoret og sangteksten vil gi mangt et tårevått øye. «Sol over land, et barnesmil er borte, stille vi står her i skyggen av den sorte, og ser inn i dødens gap. Et drap, et grusomt drap, og en du kjenner godt er død» De involverte i oppsetningen evner å sette den riktige stemningen og følelsene i tiden før, under og etter raset som tok 116 menneskeliv. Den fine starten på vårdagen, den grufulle natta, sorgen i tiden etter og ikke minst samholdet blant menneskene som tok grep, bygde opp samfunnet på nytt og ga folket håp for framtida. En slutt som sier at verden går videre selv om slike hendelser skjer, er viktig å formidle. At det er dobbelt så mange barnestemmer med i år merkes og vekslingen mellom disse og kraftige mann- og kvinnerøster i det voksne koret er virkelig passende. |
Selv om det nå er 125 år siden leirraset rammet Verdal er dette et verk og en historie som er høyst nødvendig å formidle til dagens generasjoner. Den er like viktig og kan knyttes til hendelser vi ser i dagens samfunn. De som skal se Verdalsoratoriet for første eller sjette gang, vil ikke bli skuffet.
(Verdalsoratoriet har premiere klokken 23.00 den 18. mai. Videre er det forestillinger 19. og 20. mai. Anmeldelsen er basert på generalprøven). |
Nytt liv i gamle stemmer |
Innherrred 15. januar 2018
|
Nytt liv i gamle stemmer
Verdal Mannskor er eneste kor som skal opptre under Spellmannstreffet. –Vi lovte i fjor at vi i år både skulle danse og synge på samme tid. Dit har vi ikke kommet ennå, men vi skal bidra med gammeldans-sang i år også, lover dirigent Ola Ludvig Bosnes. Koret skal synge i konferansesalen lørdag kveld. Da får de 30 minutter til å presentere sanger som passer for anledningen. Det er lagt opp til halvtimes innslag for alle orkestre, og da fordelt over tre forskjellige scener. Bosnes har med seg et minikor, og presenterer et knippe sanger av god, gammel årgang. Innspilling i 1977 Dette med at Verdal Mannskor synger «gammeldans» er ei historie som går tilbake til 1977. Under ledelse av daværende dirigent Geir Egil Larsen fikk koret da laget ei Lp-plate i Nidaros Studios. Tittelen var «I arb’e å fest, Verdal mannskor e’ best». Sporene er: Verdalssongen, Skifærden, Fangekoret fra Nebukanezar, Jubilante Amen, Hav, Kallen og staven, Gubben Noak, Du er den ende, Spanish eyes, Nocturne, Flickan från Backfall, Calle Schewens vals og Fiolen min. Senere fulgte mannskoret opp med LP-inspillingene «Søng dæ glad» og «Cabaret» med Elin Tuset. En kassett-innspilling med juletoner og et par cd-er har koret også gitt ut. Denne LP-en ble laget i 1977 og ga Verdal Mannskor mye oppmerksomhet. Nå finnes sangene på Spotify. |
Rå-opptak
Einar Olav Larsen har gjennom sin far Geir Egil Larsen vokst opp med denne delen av Verdals musikkhistorie. –Jeg har fått tak i råopptak-ene, blant annet vært hos NRK på Lø før de plukket ned utstyret der. Jeg har fått spilt av mastertapene og remasterted sporene. Dagens kordirigent er overveldet over den jobben som er gjort. –Dette har Einar Olav gjort uoppfordret og av idealisme, sier Ola Ludvig Bosnes. Einar Olav Larsen medgir at det har vært en del jobb med deler av sporene, men ikke alt. –Noe er kurant lydmessig, annet er litt mer arbeid mer. Men det har vært veldig artig. På rå-tapen som er 40 år gammel hører vi at de på slutten kommenterer det som er sunget inn. Det har jeg nå laget som et bonusspor. Alt skal nå være tilgjengelig på Spotify og til helga også på Apple Itunes, sier Larsen. |
Kor ska du søndag 22. oktober på ettermiddagen? |
Innherrred 11. oktober 2017
|
I Aulaen i Verdal, selvsagt. Der blir det noe for enhver smak. Også for levangsbyggen.
Under årets Kor i Verdal gjøres det nemlig en ny vri. Skogn mannskor er invitert til å være med som gjestekor. – Ørmelen blandakor og Skogn mannskor har samme dirigent, så da tenkte vi at det kunne være en fin mulighet, sier Arvid Husan, som representerer nettopp blandakoret på Mela. De er formelt sett årets arrangør. Sul før jul I tillegg opptrer Verdal mannskor, Hagergrynkoret og Sul sangkor i Aulaen denne søndagsettermiddagen - som er samme dag som den årvisse tv-aksjonen på NRK. Sul sangkor er midt i øvingene til årets utgave av Jul i Sul, men tar seg selvsagt tid til å være med på høstens store kor-happening i Verdal. Trude Buran og Arvid Wold stiller begge som solister, og koret stiller med Sul cool swingers og ensemblet folk vil kjenne fra førjulsoppsettingen. – Vi vil blant annet synge to nummer fra fjorårets forestilling (Speilvendt skråblikk på tildragelser i en folkevandringstid), og kan dessuten lokke med to nummer fra årets utgave av Jul i Sul (Make Sul great again), sier Grethe Hallem i Sul sangkor. Hallem konferansier Marte Hallem har fått i oppgave å binde sammen Kor i Verdal-konserten, som blir i to avdelinger med pause og kaffesalg innimellom. Hun har lovet å fremføre et par egne nummer. André Dyrstad er pianist gjennom hele konserten. Hagergrynkoret vil riktignok ha med seg Koinnbandet i tillegg. Verdal mannskor stiller med Kevin Hovdahl Holmli som solist. – Hvordan blir repertoaret på årets Kor i Verdal? |
– Veldig variert. Her blir det både tradisjonelle korsanger, populærmusikk og sågar innslag av musikk med afrikansk opphav, lover Arvid Husan om konsertens innhold.
Mange aktører Dirigenter for de forskjellige korene er som følger: Ørmelen blandakor og Skogn mannskor - Inga Rennemo Johansen, Verdal mannskor - Rolf Stavrum (fungerende), Sul sangkor - Geir Berg-Lennertzen og Hagergrynkoret - Kalle Garli. Kor i Verdal er en tradisjonsrik konsert som har blitt arrangert litt forskjellige steder, men i år er den altså tilbake kanskje litt der den hører hjemme - i Aulaen. Der settes det opp stolrekker på gulvet, og den forholdsvis nye foajeen er perfekt til å ha kaffesalg i. – Det blir også mulighet til å kjøpe seg noe å bite i før konserten, hvis noen vil det, sier Arvid Husan. Han håper på minst like stor oppslutning som tidligere. Godt over hundre aktører er i hvert fall mer enn klare til å gi publikum en vakker og underholdende ettermiddag med kormusikk. |
–Hva er det som får unge gutter til å synge «tjinkan, kinkan, kolikoli fejsan, tjinkan går?» |
Innherrred 3. juni 2017
|
For halvannet år siden skjedde noe uventet: To gutter, ennå ikke russ dukket opp på mannskorøvelsen. Flere fulgte etter.
Verdal mannskor har som mange andre kor slitt med rekrutteringen, og snittalderen begynte å nærme seg 70 år. Arken, tirsdag kveld i mai. Verdal mannskor synger frisk «Tjinkan går», en bemerkelsesverdig sang som ender opp ved Stillehavet: «I Yokohama bor lille Yama atmed krysanter uti sitt hår, med gyldne ringar - på smala fingrar - og silverklokkor på alla tår.» Det brummes og tralles. Dirigent Ola Ludvik Bosnes leder an og loser de klang- og malmfulle røster gjennom halvannen time med sang. Juni står for døren, og med det venter både opptreden på Vømmølfestivalen og sangkorfestival i Inderøy. Verneverdige Mannskorsangen er som en institusjon. Hadde Verdal mannskor vært en fysisk gjenstand som den gamle, røde telefonkiosken ville de vært fredet av Riksantikvaren. Men koret lar seg ikke konservere, det er levende og krevet nytt blod for å overleve. For halvannet år siden kom Odin Haga og Petter Sagvold til Arken. Odin, med inspirasjon fra både far og bestefar, hadde tatt en beslutning om å bli «kar» og med det oppfylle en drøm som han har hatt fra barneskolens år. –Du e’ itj kar før du e’ me’ i mainnskoret. De’ e en mainndomsprøve, forteller Odin med en snev av mannskorhumor. –Vi e’ itj sær, men vi er kanskje litt gammelkaill. Det som på ny vekket mannskordrømmen var en opptreden på Verdal videregående under Internasjonal Uke høsten 2015. Odin gikk i bresjen for å skape et kor som skulle synge Colombias nasjonalsang da det skulle underholdes for slekt og venner. –Men koret funket ikke med veitjan. De møtte ikke opp på øving, så vi kuttet dem ut og ble et mannskor. Den rusen vi fikk på scenen den kvelden var et kick. Vi oppdaget at det å «vårra karra» og stå og synge på scenen er artig, forteller Haga. Jannik Johansson var med i skolekoret. –Vi var 12 gutter som sang. Vi vet ikke om vi sang så bra, men folk syntes det var bra. Vi syntes dette var så artig at vi etterpå ville fortsette å synge i kor. Vømmølkor
–Men vi synger også vømmølmusikk, noe vi kjenner oss veldig hjemme i. Mannskoret har et fast innslag i sentrum under Vømmøfestivalen før vømmøltoget tar seg gjennom gatene. «Isogaisa» er blant sanginnslagene som skal sette folk i stemning. Som vi skjønner er det både pondus, alvor og skjemt i mannskoret. Det er rett og slett noe eget med disse korsangene, forstår vi. –Mannskorhumoren er veldig spesiell. Det er en kultur og et samfunn i seg selv, du må være på noen øvelser før du skjønner det hele, sier Odin Haga. Etter hvert kommer for dagen at dette er et slags frimureri, ja det antydes finnes endog et hemmelig ritual. –-Vi har ingen ritualer!–Jo, et hemmelig, kontres det noe tvetydig rundt bordet. –Det ligger noe i ordet «sangerbror». Det er brorskap, dette er frimurerlosjen, fastslår Haga. Leder i koret, Dagfinn Thorsvik, lander det hele med å skryte av ungguttene. –Vi betrakter dere som fullverdige karer. Dere er flinke til å synge, og har friske unge stemmer. Vi «gamlingan» skjerper oss mere også sammen med dere. Det er gjensidig fruktbart for sangkvaliteten, fastslår Thorsvik. Dirigent Ola Ludvik Bosnes er ikke i tvil om at de unge korstemmene har vært med på løfte koret. En liten sorg opp i det hele er at guttene etter alle solemerker snart forsvinner ut av bygda til ulike studier. Håpet er at de kommer tilbake. –Dere representerer «mannskorets framtid». Mannskorets tradisjon i Norge er lang, og vi har gitt guttene et godt utgangspunkt med Verdal mannskor, sier Bosnes. |
Tatt imot med applaus
Odin pushet på for at guttene skulle melde oss inn i Verdal mannskor. Odin Haga og Petter Sagvold var sammen på den første øvelsen. –Vi ble mottatt med applaus. Først var det stillhet da vi kom inn. Vi er jo i alder langt under gjennomsnittet... Snart fulgte flere av guttene fra Verdal videregående etter: Aage Arnold Haugan, Jannik Johansson, Åsmund Fornes Sand og Mathias Sagmo. Jannik husker at det var en veldig formell ankomst, der dirigenten presenterer dem med påfølgende applaus. –Det tok litt tid å bli varm i trøya, men etter flere øvelser og opptredener følte vi oss heime. Publikum så at det var nye medlemmer i koret, og vi fikk mange tilbakemeldinger på det, forteller Johansson. –Hva synes dere om repertoaret? –Det er litt rart og tungt i starten for det er mye nasjonalromantisk, men du blir glad i sangene etter hvert. Når du har lært deg sangen tar du den til hjertet. Odin utdyper og forsikrer om at dette mener de på alvor. –I norsk mannskortradisjon er det nasjonalromantikken som står i sentrum. Sangene er kraftfulle, prektige og andektige. Når du skjønner hva du synger får du en åpenbaring ... Det er en ære å synge Norges første nasjonalsang «Norges Skaal», det oppleves stort. Sangen er bedre kjent under sin førstelinje «For Norge, Kiempers Fødeland». Opprinnelig en drikkevise av student, senere biskop, Johan Nordahl Brun (1745–1816). Visen ble skrevet allerede i 1771. Innholdet ble oppfattet som opprørsk mot kongemakten i helstaten Danmark-Norge, og i så stor grad at den ble beslaglagt da den ble forsøkt trykt i 1772. «Norges Skaal» ble tidlig populær, og mange kunne den utenat. Den ble ofte sunget i selskaper. Under nasjonsbyggingsperioden på 1800-tallet fikk den en uoffisiell status som Norges nasjonalsang. Tar med erfaringen
Guttene rundt bordet forteller at de har planer om å bli med i mannskor under studietiden. Det finnes solide kor i de største byene, og erfaringene fra Verdal kan bli gode å ha med seg. Verdal Mannskor på sin side håper på nye stemmer til koret, i alle aldre. –Ja, og det er ikke opptaksprøver i Verdal mannskor. Men når det kommer nye sangere tar jeg en stemmetest for å høre hvor i leiet det ligger. Det er muskulaturen som må trenes opp. Den beste måten å bli en sanger, er å være med på øvelser, sier Bosens. Sangkvelden går fort, og kaffepausen går mot slutten. Karene inntar plassene på nytt og strupene renskes. Humøret stiger, og røstene er om mulig blit enda mer klangfulle. Når vi forlater Arken går sangen videre. Vi nynner oss med i Bellmann-tradisjonen og tilbake til Yokohama «der gamla gubben - glad i nubben - aldri Yama kan få». |
Pøbkveill på Ørens Meieri |
Ti tusen tommeltotter verdalingen web 27.02.2015 Svetlana Povarova Ree
Verdal Mannskor prøver seg på en Halvdan. Med konseptet "Pøbkveill" går Verdal mannskor nye veier. Sammen med Hildur Nordum får de opp stemningen på Ørens Meieri. Her en en smakebit fra de noe løsslupne korsangerne - og etterhvert humorfiguren «Gunn Bodil» - kanskje bedre kjent som Hildur Norum - eller? |
STEMNINGS FULLT I STIKLESTAD KIRKE
Verdalingen Publisert: 30 oktober 2011 av Nina Eklo Kjesbu
En fullsatt Stiklestad kirke fikk servert nydelige toner da Værdalens
Blandede Mandskor holdt konsert med Runa Hestad Jenssen som solist.
Runas sang
Konserten ble holdt som avslutning på et seminar som har vært avholdt i
helgen. Koret hadde også fått med seg Tore Erik Mohn, kjent som dirigent for
olksokkoret, både som dirigent og på klaver. Værdalens Blandede Mandskor sang et
variert utvalg av sanger. Runa Hestad Jenssen fremførte Solveigs sang fra Peer
Gynt, etterfulgt av en kombinasjon av Solveigs vuggevise og Pinsesalme. Som nest
siste nummer kom et av konsertens kanskje absolutte høydepunkt, Flyg avsted av
Åge Aleksandersen. Paul Okkenhaugs Olsok avrundet hele opplevelsen foran et
storfornøyd publikum.
En fullsatt Stiklestad kirke fikk servert nydelige toner da Værdalens
Blandede Mandskor holdt konsert med Runa Hestad Jenssen som solist.
Runas sang
Konserten ble holdt som avslutning på et seminar som har vært avholdt i
helgen. Koret hadde også fått med seg Tore Erik Mohn, kjent som dirigent for
olksokkoret, både som dirigent og på klaver. Værdalens Blandede Mandskor sang et
variert utvalg av sanger. Runa Hestad Jenssen fremførte Solveigs sang fra Peer
Gynt, etterfulgt av en kombinasjon av Solveigs vuggevise og Pinsesalme. Som nest
siste nummer kom et av konsertens kanskje absolutte høydepunkt, Flyg avsted av
Åge Aleksandersen. Paul Okkenhaugs Olsok avrundet hele opplevelsen foran et
storfornøyd publikum.
Lätt och dansant när norska folkmusiker spelade upp
Östersund Posten 9. november 2009
Musikerträff med Verdal manskör, Kallkören, Geir Larsen, Björn Arild Axnes m fl Kalls kyrka
Vilket program! Manskör, blandad kör, orkester, sälgpipa, norskt bockhorn, hardangerfela, vallhorn och orkester.
Det var fullt framme i koret i Kall kyrka i går kväll när Geir Larsen från Verdal gästade med kör och musikervänner. Kallbygden mötte upp och kyrkan var
välbesatt.
Larsen är välkänd i gränsbygden. Spelman på horn och pipor. Mångårig deltagare i gregoriekappleiken när den gick av stapeln. Också ledare för Verdal
Mannskor som i går framförde sitt irländska program.
– Vi besökte Dublin i somras och gav konsert. Körens 30 sångare har hög medelålder men klangen var ändå fräsch. Höjdpunkt
var tolkningen av Gades ”Morgensang” i fylligt mjukt pianissimo. God balans och fint legato. Detsamma gällde Odd Wolds ”Ved tjernet”.
Kallkören under ledning av Agneta Molander svarade med bland annat sång av Theodorakis.
Kvällens största behållning var den norska folkmusikgruppen som både kompade kören och spelade eget. Fängslade särskilt gjorde Einar Olav Larsens
fiolin och hardangerfela och Petter Röstads trekkspell (dragspel).
De bjöd på lätt och svävande dansant musik och smittande musikalisk lust. Otroligt sug och magi hade tolkningen av ”Kyrkopolskan” efter
Kallspelmannen Skogsbylasse. Också kompet till Henning Sommeros folkliga ”Kyrie fra Vindens hjul”.
För Hilmar Alexandersens Paganiniinspirerade ”La Plagiata” fick gruppen stående ovationer.
Musikerträff med Verdal manskör, Kallkören, Geir Larsen, Björn Arild Axnes m fl Kalls kyrka
Vilket program! Manskör, blandad kör, orkester, sälgpipa, norskt bockhorn, hardangerfela, vallhorn och orkester.
Det var fullt framme i koret i Kall kyrka i går kväll när Geir Larsen från Verdal gästade med kör och musikervänner. Kallbygden mötte upp och kyrkan var
välbesatt.
Larsen är välkänd i gränsbygden. Spelman på horn och pipor. Mångårig deltagare i gregoriekappleiken när den gick av stapeln. Också ledare för Verdal
Mannskor som i går framförde sitt irländska program.
– Vi besökte Dublin i somras och gav konsert. Körens 30 sångare har hög medelålder men klangen var ändå fräsch. Höjdpunkt
var tolkningen av Gades ”Morgensang” i fylligt mjukt pianissimo. God balans och fint legato. Detsamma gällde Odd Wolds ”Ved tjernet”.
Kallkören under ledning av Agneta Molander svarade med bland annat sång av Theodorakis.
Kvällens största behållning var den norska folkmusikgruppen som både kompade kören och spelade eget. Fängslade särskilt gjorde Einar Olav Larsens
fiolin och hardangerfela och Petter Röstads trekkspell (dragspel).
De bjöd på lätt och svävande dansant musik och smittande musikalisk lust. Otroligt sug och magi hade tolkningen av ”Kyrkopolskan” efter
Kallspelmannen Skogsbylasse. Också kompet till Henning Sommeros folkliga ”Kyrie fra Vindens hjul”.
För Hilmar Alexandersens Paganiniinspirerade ”La Plagiata” fick gruppen stående ovationer.
Kall Kirke
foto: Ragnar Vestvik
Verdal Mannskor 9. nov 2009